fag- og interesseorganisasjon for tolker
Den offentlige salærsatsen for 2026 utgjør 1375 kr. For tolker gjelder 2/3 av satsen, som utgjør 917 kr.
For reisefravær gjelder 70 prosent av tolkesatsen, som utgjør 641,9 kr.
Ved avlysning etter § 11 første og andre ledd krever tolker 3 x tolkesats, dvs. 2 751 kr, også for bestillinger som er kortere enn 3 timer.
I tillegg gjelder endringer i utregning av reisesats. Les mer her: https://www.domstol.no/no/utbetalingogfaktura/salar/tolk-eller-sakkyndig/endringer-i-salarforskriften-11-26/
Regjeringen foreslår å redusere tolkers godtgjørelse fra 4/5 til 2/3 av salærsatsen fra 1. januar 2026. Dette vil svekke arbeidsvilkårene betydelig og kan gå ut over rettssikkerheten.
Fra og med i dag, 8.12, oppfordrer vi alle medlemmer til å avslå forespørsler om korte oppdrag i justissektoren.
Aksjonen varer i første omgang frem til 15. januar 2026, eller til Justisdepartementet bekrefter at salærbrøken ikke blir redusert.
Hvilke oppdrag gjelder aksjonen?
-Korte oppdrag (under 6 timer) honorert etter salærforskriften (domstoler, politi, nemnder, advokatsamtaler m.m.)
-Deltakelse er frivillig – hver enkelt må vurdere hva som er mulig og riktig for en.
Gi beskjed til sluttkunden – og til Justisdepartementet
Vi anbefaler å sende en kort forklaring når man takker nei til et oppdrag, ved å sende e-post til postmottak hos domstolen, politidistriktet osv.
Jo flere som deltar i aksjonen, desto sterkere står vi.
Regjeringen foreslår å kutte tolkers godtgjøring i justissektoren fra 4/5 av salærsatsen til 2/3.
Forslager kommer kort tid etter at det ble klart tolker også vil få en lavere reisesats og avlysingsgodgjørelse fra 2026.
I en pressemelding skriver regjeringen at de fortsetter å styrke rettssikkerheten og øker salærsatsen. Det er svært skuffende at de samtidig er villige til å sette rettssikkerheten på spill ved å vanskeliggjøre tilgang til tolk.
Les gjerne styreleder Paulina Slusarczyk sitt innlegg i Advokatbladet: https://www.advokatbladet.no/statsbudsjettet-2025-tolker/auke-i-salaersats-ikkje-for-tolkar/236233?fbclid=IwY2xjawNm6QNleHRuA2FlbQIxMQABHjOny_LvbNo6ISrd6obiXpiNUzRSnXW67cmokxuOjLIsizlNvk-MFGjVk1yw_aem_T499PvYRl7lu72-FsZoALw
Vi er en fag- og interesseorganisasjon for tolker. Vi jobber for en uavhengig tolkeprofesjon, med høy kvalitet i yrkesutøvelsen. Vi ønsker å skape møteplasser for tolker der de kan lære og bli kjent med kollegaer. Vi deltar i offentlige prosesser og sprer kunnskap om tolkeyrket.
Fra neste år av betaler du kontingent på 1052 kr per år. Ellers er det ingen krav, og du kan velge hvor mye du vil engasjere deg.
De som blir medlem i Norsk tolkeforening etter 1. oktober, slipper å betale kontingent ut året? Nå kan du teste ut medlemskapet!
Du kan søke medlemskap i NTF ved å fylle ut søknadsskjemaet: https://tolkeforeningen.no/bli-medlem/ Velg riktig skjema, så finner du mer informasjon om vilkår for medlemskap der.
Les gjerne mer om oss på nettsiden vår: https://tolkeforeningen.no/ Har du spørsmål? Ta kontakt på styret@tolkeforeningen.no
Om du allerede er medlem, del gjerne dette innlegget med en kollega som du tror kunne vært interessert i foreningen!
Stortingsvalget nærmer seg, og vi har sjekket hva de ulike partiene skriver om tolking i partiprogrammene sine.
Alle partier på rødgrønn side har valgløfter om å styrke tilgang til tolk, selv om konkrete formuleringer varierer (bla videre for å se sitater). På borgerlig side er det mer forskjell i meningene: KrF og Venstre ønsker at tolk brukes, Høyre nevner ingenting om tolking i sitt program, mens FrP vil begrense rett til gratis tolk etter tre års botid i Norge og «effektivisere» tolketjenester.
Husk å bruke stemmeretten din. Godt valg!
I juni lanserte IMDi to nye rapporter om tolkefeltet.
Tolkemonitor LOV viser hvorvidt offentlige organer følger tolkeloven. Rapporten viste bl.a. at 68% av oppdrag utføres av kvalifiserte tolker (opp 2% siden 2022). Les rapporten her: https://www.imdi.no/tall-og-fakta/rapporter/tolkemonitor-lov-for-rapporteringsaret-2024/
Tolkemonitor SPRÅK undersøker behov og tolkedekning på de ulike språkene. Rapporten viste bl.a. at det er størst behov for flere tolker på ukrainsk, arabisk og russisk. Rapporten finner du her: https://www.imdi.no/tall-og-fakta/rapporter/tolkemonitor-sprak/
Vi anbefaler både tolker og tolkebrukere å lese rapportene for å få et oppdatert overblikk over tolkefeltet.
Tolkeforeningen avholdt et to timer langt seminar om tolkens taushetsplikt den 3. april på Legenes hus i Oslo. Utredningsleder ved IMDi Hilde Fiva Buzungu ble invitert til å foredra om tolkens taushetsplikt og svare på spørsmål fra deltagere som hovedsakelig består av foreningens medlemmer. Det var 14 deltagere som møtte frem og 17 på Teams.
Hilde startet med å fortelle om de fire hovedgruppene som IMDi retter sine virksomheter mot, nemlig tolker/tolkeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, offentlige virksomheter og tolkeformidlere (både offentlige og private). IMDi skal sørge for at tolkeloven etterleves av de samtlige, og tolkens taushetsplikt er en av de bestemmelsene som berører alle fire gruppene. Ettersom dette begrepet er ganske sammensatt med ulike juridiske aspekter, er det vanskelige å gi en uttømmende gjennomgang. For tolkene er det viktig å forholde seg til Tolkelovens definisjon og avgrensning av taushetsplikten.
Hilde gikk innpå de de mest relevante paragrafene i tolkeloven, nemlig §1, §2, §14, § 16 og § 15 og utdypet hvordan taushetsplikt defineres, hva slags informasjon den omfatter og hva slags konsekvenser ulike håndteringer kan gi. Forvaltningslovens§§ 13-13 e ble også gjennomgått for å gi deltagere et videre perspektiv på anvendelsen og rekkevidden av begrepet. De sentrale temaene som ble stilt fleste spørsmål om og som hun brukte mye tid på er: personlige forhold, avvergingsplikten, fritak for taushetsplikt osv.
Spørsmålene og kommentarer kom fra både fysiske deltagere og de på Teams. På sin særegne humoristiske og pedagogiske måte svarte Hilde med eksempler og illustrerende beskrivelser. Dette lærerike foredraget ble avsluttet med varm applaus og overrekkelse av en liten hilsen til Hilde fra foreningen.
Den offentlige salærsatsen fra 1. januar 2025 er 1 315 kroner, og gjelder krav hvor arbeidet er avsluttet etter 01.01.2025.
For tolker og sakkyndige gjelder 80 prosent av satsen, som utgjør 1052 kroner.
For reisefravær gjelder 70 prosent av satsen, som utgjør 920,50 kroner .
Norsk Tolkeforening (NTF) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) arrangerte et vellykket dagsseminar om psykisk helse i tolkeyrket, som samlet over 100 deltakere. Av disse deltok omtrent 70 personer digitalt, mens 35 var til stede i Bergen. Takket være Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) kunne flere tolker se på strømmingen samlet i felles lokale, både i Oslo, Trondheim og Stavanger.
Seminaret bød på et variert program med dyktige foredragsholdere som delte verdifulle innsikter og erfaringer om hvordan man best kan håndtere de psykiske utfordringene som kan oppstå i tolkeyrket. Foredragsholderne, som har bakgrunn innen psykologi og psykoterapi, har også betydelig erfaring som tolkebrukere, noe som ga deltakerne en unik forståelse av temaet.
Deltakerne fikk verdifulle verktøy og strategier for å styrke sin mentale helse og trivsel i en krevende arbeidshverdag.
Arrangementet ble godt mottatt, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. NTF ser frem til å fortsette arbeidet med å fremme psykisk helse blant tolker og styrke fellesskapet i bransjen.
Vi takker alle som deltok og bidro til et inspirerende seminar!
Her er noen hovedpunkter fra seminaret, sammenfattet av Nataliya Pavlyuk:
Følelsesmessig tilstedeværelse uten å bli utbrent
Som tolker står vi i krevende samtaler som kan treffe oss dypt, men også gi oss dype innsikter. Mange av oss har kanskje opplevd at det å være fullstendig nøytral og distansert kan gjøre oss mer utsatt for utbrenthet. Seminaret viste at det å våge å la seg røre faktisk kan være helsefremmende – men bare hvis vi finner balansen mellom tilstedeværelse og avstand. Eksempler fra hverdagen som kom frem, var de små tingene som kan vekke følelser, som en samtale med en pasient som får dårlige nyheter, eller en samtale om traumatiske hendelser med en flyktning. Her ble det understreket hvor viktig det er å kjenne egne grenser og gi rom for følelser, uten å bli overveldet.
Selv om vi som tolker ofte hører om vanskelige livssituasjoner, kan vi også oppleve noe vi kaller «sekundærvitalisering» – en opplevelse av å bli vitalisert og inspirert gjennom positive møter og meningsfulle oppdrag. Eksempler på dette var tolker som har tolket i situasjoner der klienter fikk gode nyheter, som en innvilgelse av oppholdstillatelse eller en vellykket medisinsk behandling. Dette skaper en følelse av glede, og mange delte hvordan slike oppdrag gir energi og bekrefter at arbeidet vi gjør, virkelig betyr noe.
Samtidig kan tolkeyrket være belastende, spesielt når vi tolker for mennesker i krise eller med traumatiske historier. Mange opplever symptomer som uro, søvnproblemer og irritabilitet. For å forebygge sekundærtraumatisering og overbelastning ble det foreslått flere strategier for selvomsorg. Rytmiske aktiviteter, som å gå turer, danse eller drive med repetitiv trening, kan bidra til å berolige sinnet og styrke nervesystemet. En annen nyttig teknikk er å lage små ritualer før og etter oppdrag – som å ta på eller ta av et ID-kort eller skifte klær etter et krevende oppdrag – for å markere en overgang og skape avstand til inntrykkene.
Som tolker kan det å dele erfaringer og utfordringer med kolleger være en avgjørende støttestrategi. Gjennom seminarer som dette blir vi minnet om hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår de unike sidene ved tolkeyrket. Mange tolker jobber alene og uten kolleger til daglig, så det å bygge nettverk og delta i faglige fora kan gi både støtte og nye perspektiver på arbeidshverdagen.
Tolkeyrket er fylt med meningsfulle øyeblikk. Vi er med på livsendrende beslutninger og gir mennesker en stemme når de trenger det mest. Likevel er vår oppgave krevende, og det kan være utfordrende å skifte mellom jobbens dyptgående samtaler og hverdagslige situasjoner. Dette gir oss samtidig en unik innsikt i andre menneskers livssituasjoner og en dypere forståelse av menneskers erfaringer på tvers av språk og kulturer.
Seminaret ga oss en påminnelse om at tolkeyrket krever både emosjonell tilstedeværelse og mental robusthet. Ved å bygge opp strategier som fremmer sekundærvitalisering og være bevisst på egne behov, kan vi ivareta både vår egen psykiske helse og kvaliteten i arbeidet vi gjør. Tolkens bidrag strekker seg langt utover språklige grenser – vi skaper forståelse, åpner dører og bidrar til at mennesker kan møtes på tvers av kulturer og bakgrunner. Uten oss tolker ville mange felt, fra helse og jus til utdanning og sosialt arbeid, mistet en viktig støtte. Tolker er avgjørende for at andre fagfelt kan fungere på sitt beste!
NTF og Høgskulen på Vestlandet inviterer til dagsseminar om psykisk helse i tolkeyrket lørdag 9. november, 11:00-18:00 i Bergen. Seminaret vil bli strømmet for dem som ønsker å delta digitalt. Våre tre dyktige foredragsholdere vil dele innsikt og erfaringer om hvordan en best kan håndtere de psykiske utfordringene som kan oppstå i tolkeyrket. I tillegg til å ha utdanning innen psykologi eller psykoterapi, har de også lang erfaring som tolkebrukere, og inngående kjennskap til tolkeyrket.
