Seminar om psykisk helse i tolkeyrket

Norsk Tolkeforening (NTF) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) arrangerte et vellykket dagsseminar om psykisk helse i tolkeyrket, som samlet over 100 deltakere. Av disse deltok omtrent 70 personer digitalt, mens 35 var til stede i Bergen. Takket være Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) kunne flere tolker se på strømmingen samlet i felles lokale, både i Oslo, Trondheim og Stavanger.

Seminaret bød på et variert program med dyktige foredragsholdere som delte verdifulle innsikter og erfaringer om hvordan man best kan håndtere de psykiske utfordringene som kan oppstå i tolkeyrket. Foredragsholderne, som har bakgrunn innen psykologi og psykoterapi, har også betydelig erfaring som tolkebrukere, noe som ga deltakerne en unik forståelse av temaet.

Deltakerne fikk verdifulle verktøy og strategier for å styrke sin mentale helse og trivsel i en krevende arbeidshverdag.

Arrangementet ble godt mottatt, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. NTF ser frem til å fortsette arbeidet med å fremme psykisk helse blant tolker og styrke fellesskapet i bransjen.

Vi takker alle som deltok og bidro til et inspirerende seminar!

Her er noen hovedpunkter fra seminaret, sammenfattet av Nataliya Pavlyuk:

Følelsesmessig tilstedeværelse uten å bli utbrent

Som tolker står vi i krevende samtaler som kan treffe oss dypt, men også gi oss dype innsikter. Mange av oss har kanskje opplevd at det å være fullstendig nøytral og distansert kan gjøre oss mer utsatt for utbrenthet. Seminaret viste at det å våge å la seg røre faktisk kan være helsefremmende – men bare hvis vi finner balansen mellom tilstedeværelse og avstand. Eksempler fra hverdagen som kom frem, var de små tingene som kan vekke følelser, som en samtale med en pasient som får dårlige nyheter, eller en samtale om traumatiske hendelser med en flyktning. Her ble det understreket hvor viktig det er å kjenne egne grenser og gi rom for følelser, uten å bli overveldet.

Sekundærvitalisering: å få energi av de gode møtene

Selv om vi som tolker ofte hører om vanskelige livssituasjoner, kan vi også oppleve noe vi kaller «sekundærvitalisering» – en opplevelse av å bli vitalisert og inspirert gjennom positive møter og meningsfulle oppdrag. Eksempler på dette var tolker som har tolket i situasjoner der klienter fikk gode nyheter, som en innvilgelse av oppholdstillatelse eller en vellykket medisinsk behandling. Dette skaper en følelse av glede, og mange delte hvordan slike oppdrag gir energi og bekrefter at arbeidet vi gjør, virkelig betyr noe.

Håndtering av overbelastning og sekundærtraumer

Samtidig kan tolkeyrket være belastende, spesielt når vi tolker for mennesker i krise eller med traumatiske historier. Mange opplever symptomer som uro, søvnproblemer og irritabilitet. For å forebygge sekundærtraumatisering og overbelastning ble det foreslått flere strategier for selvomsorg. Rytmiske aktiviteter, som å gå turer, danse eller drive med repetitiv trening, kan bidra til å berolige sinnet og styrke nervesystemet. En annen nyttig teknikk er å lage små ritualer før og etter oppdrag – som å ta på eller ta av et ID-kort eller skifte klær etter et krevende oppdrag – for å markere en overgang og skape avstand til inntrykkene.

Sosiale nettverk og kollegastøtte

Som tolker kan det å dele erfaringer og utfordringer med kolleger være en avgjørende støttestrategi. Gjennom seminarer som dette blir vi minnet om hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår de unike sidene ved tolkeyrket. Mange tolker jobber alene og uten kolleger til daglig, så det å bygge nettverk og delta i faglige fora kan gi både støtte og nye perspektiver på arbeidshverdagen.

Tolkens rolle: meningsfull, utfordrende og uerstattelig

Tolkeyrket er fylt med meningsfulle øyeblikk. Vi er med på livsendrende beslutninger og gir mennesker en stemme når de trenger det mest. Likevel er vår oppgave krevende, og det kan være utfordrende å skifte mellom jobbens dyptgående samtaler og hverdagslige situasjoner. Dette gir oss samtidig en unik innsikt i andre menneskers livssituasjoner og en dypere forståelse av menneskers erfaringer på tvers av språk og kulturer.

Avsluttende refleksjon

Seminaret ga oss en påminnelse om at tolkeyrket krever både emosjonell tilstedeværelse og mental robusthet. Ved å bygge opp strategier som fremmer sekundærvitalisering og være bevisst på egne behov, kan vi ivareta både vår egen psykiske helse og kvaliteten i arbeidet vi gjør. Tolkens bidrag strekker seg langt utover språklige grenser – vi skaper forståelse, åpner dører og bidrar til at mennesker kan møtes på tvers av kulturer og bakgrunner. Uten oss tolker ville mange felt, fra helse og jus til utdanning og sosialt arbeid, mistet en viktig støtte. Tolker er avgjørende for at andre fagfelt kan fungere på sitt beste!

Seminar om psykisk helse i tolkeyrket

NTF og Høgskulen på Vestlandet inviterer til dagsseminar om psykisk helse i tolkeyrket lørdag 9. november, 11:00-18:00 i Bergen. Seminaret vil bli strømmet for dem som ønsker å delta digitalt. Våre tre dyktige foredragsholdere vil dele innsikt og erfaringer om hvordan en best kan håndtere de psykiske utfordringene som kan oppstå i tolkeyrket. I tillegg til å ha utdanning innen psykologi eller psykoterapi, har de også lang erfaring som tolkebrukere, og inngående kjennskap til tolkeyrket.

Felles nordisk uttalelse om viktigheten av profesjonell tolking

I anledning FNs internasjonale dag for tolking og oversettelse 30. september ønsker vi, representanter for nordiske tolkeorganisasjoner, komme med en felles uttalelse for å understreke viktigheten av profesjonell tolking i offentlig sektor.

Denne uttalelsen er signert av følgende tolkeforeninger:

Bandalag þýðenda og túlka, BÞOT (Island)
Kieliasiantuntijat – Språkexperter (Finland)
Norsk tolkeforening (Norge)
Oqalutsit Nutserisullu Ilinniagartuut Peqatigiiffiat (Grønland)
Sjukvårdstolkarna (Sverige)
Suomen kääntäjien ja tulkkien liitto SKTL, Finlands översättar- och tolkförbund FÖTF (Finland)
Sveriges Facköversättare och Auktoriserade tolkar (Sverige)
Tolkeforeningen af 1993 (Danmark)
Tolkene i Akademikerforbundet (Norge)
Tolkesamfundet (Danmark)
Translatørforeningen (Danmark)

Som representanter for tolker i de nordiske landene vil vi uttrykke vår bekymring for de utfordringene som angår tolking i offentlig sektor i samtlige av våre land.

Ettersom de nordiske samfunnene er flerspråklige, er myndighetene nødt til å sikre tilgang på tolk for å gjøre offentlige tjenester tilgjengelige for alle innbyggere, for å gi fagpersoner muligheten til å utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte, og for å oppfylle sine plikter som sivilsamfunn, i tråd med internasjonale konvensjoner. Profesjonell tolking er nødvendig i en rekke situasjoner, for eksempel:

  • I helsevesenet sikrer tolking at helsepersonell kan utrede og behandle pasienten, mens pasienten har innsikt i sin diagnose og forstår hva hen selv skal gjøre.
  • I justissektoren gjør tolking det mulig å etterforske saker på grunnlag av riktig informasjon, og det sikrer rettssikkerhet for alle parter.
  • I trygdesaker gjør tolking det mulig å forstå alle nyanser i systemet, og å vurdere søkerens situasjon nøye.

Det er viktig å merke seg at personer som snakker et fremmed språk er begrenset til å uttrykke kun det de selv klarer, mens personer som snakker morsmålet sitt, kan uttrykke seg fullt og fritt. Derfor trengs det en tolk som kan overføre den nøyaktige betydningen. I offentlig sektor må informasjon bli overført korrekt, presist og trofast. Tolking bør utføres av kvalifiserte tolker, som ikke bare behersker sine arbeidsspråk, men også ulike tolkemetoder, og som er forpliktet til å følge strenge profesjonsetiske retningslinjer. Av hensyn til disse skal kvalifiserte tolker være upartiske og ikke aktivt ta del i samtalen. På den måten kan alle parter ha tillit til at det de andre har ytret, har blitt overført nøyaktig, og at ingenting er blitt utelatt eller påvirket av tolkens personlige meninger.

Profesjonelle tolker bør aldri erstattes av flerspråklige bekjente eller familiemedlemmer, ettersom disse:

  • har en nær relasjon til tolkebrukeren,
  • kan mangle kjennskap til fagspråket som trengs i den gitte situasjonen,
  • ikke har blitt opplært til å opptre i tråd med profesjonsetikken og prinsippet om upartiskhet. 

Dette kan få uheldige følger for kommunikasjonen og belaster de involverte unødig. Det er spesielt viktig å ikke bruke barn som tolk, ettersom dette bryter med FNs konvensjon om barnets rettigheter og med tolkeloven.

Feil og unøyaktig tolking kan gjøre vesentlig skade på de minoritetsspråklige tolkebrukernes interesser og velferd. I verste fall kan det stå om liv og individets frihet. Dårlig tolking kan også føre til utilbørlige forsinkelser, misforståelser og mistillit til staten og myndighetene. Det kan føre til at prosesser må gjentas og saker gjenopptas, noe som kan føre til merkostnader for det offentlige.

Siden våre land er flerspråklige, vil nærmest hver fagperson i offentlig sektor på et eller annet tidspunkt ha behov for å bruke tolk i sitt arbeid. Vi oppfordrer fagpersoner som benytter seg av tolketjenester til å kreve høy kvalitet og kompetente, kvalifiserte tolker, siden kvaliteten på tjenesten som fagpersonen yter, aldri vil bli bedre enn kvaliteten på tolkingen.

I våre land ser vi at tolkekompetanse ikke blir tilstrekkelig verdsatt. Tolkeutdanning er underfinansiert eller til og med avviklet (noe som er skjedd i Danmark). I noen tilfeller bruker tolkebyråer strategier som likner på sosial dumping for å vinne offentlige anbud, ved å tilby lavere kvalitet og ukvalifiserte tolker. Når store deler av tolkemarkedet blir konkurranseutsatt, er det vesentlig at man rådfører seg med tolkene når det gjelder priser og realitetene i tolkemarkedet. Det er også viktig at anbudsrundene er transparente.

Vi oppfordrer myndighetene i nordiske land til å merke seg verdien av tolkeutdanning og viktigheten av å tilby innbyggerne tolketjenester av høy kvalitet, ved å kreve høyere standard og rettmessig godtgjørelse til kvalifiserte tolker. Vi oppfordrer alle fagpersoner i offentlig sektor til å kreve tilgang på kvalifiserte tolker – tolker som kan tiltros ansvaret å overføre budskapet riktig.

Fjerntolking – Høgskolen på Vestlandet / Høst 2024

Høgskulen på Vestlandet tar opp nye studenter til emnet Fjerntolking i høstsemesteret 2024.

De prioriterte språkene er

  • arabisk
  • bulgarsk
  • dari
  • mandarin
  • norsk tegnspråk
  • persisk
  • polsk
  • russisk
  • somali
  • ukrainsk

Emnet er samlings- og nettbasert.

Opptakskravet er 30 studiepoeng i tolking i offentlig sektor (altså grunnemnet i tolking). Søknadsfristen er 15. april.

Vi oppfordrer tolker som ikke ennå har tatt dette emnet til å søke!

Fjerntolking er en stor del av tolkenes hverdag, og det er vesentlig å ha god kunnskap om hvordan denne tolkeformen kan gjennomføres på best mulig måte.

Mer informasjon om emnet og søknadsprosessen finner du her: Fjerntolking – Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)

Om «tolking ved behov» og «støttetolk» – uttalelse fra IMDi

Tolken bes noen ganger om å la være å tolke alt som sies og bare komme med sin gjengivelse på tolkespråket når den minoritetsspråklige parten gir uttrykk for at det er nødvendig. Tolkebrukere betegner ofte denne typen selektiv tolking som «tolking ved behov» eller «støttetolk.

Vi har bedt IMDi som er den nasjonale fagmyndigheten for tolking i offentlig sektor om en uttalelse.

De skriver følgende:

Tolkens ansvar jf. tolkeforskriften og tolkeloven
Det er tolkens ansvar å gjengi nøyaktig det som blir sagt på det andre språket, uten å endre, holde tilbake eller legge til innhold. Dette slås fast i tolkeforskriften § 4, som sammen med §§ 3 og 5 – 8, regulerer nærmere hva god tolkeskikk innebærer og hvilket krav stilles for å tolke etter god tolkeskikk, jf. tolkeloven § 14.
Dersom tolken unnlater å tolke del av samtalen, vil handlingen utgjøre et klart brudd på plikten til å tolke etter reglene om god tolkeskikk, noe som kan sanksjoneres etter tolkeloven § 19. Det fremkommer av tolkeforskriften § 7 at tolken skal gi beskjed til oppdragsgiver når tolking ikke kan skje på en forsvarlig måte. Dersom tolken oppdager at noe er tolket feil eller er utelatt, og det kan ha betydning for utfallet av saken, er tolkens plikt til å informere fagpersonen og den minoritetsspråklige innbyggeren.

Offentlige organers plikt til å tilrettelegge for forsvarlig tolking
Det er det offentlige som må tilrettelegge for både tolkebehovet og for at tolker slipper å bryte tolkeloven. Det mest optimale er om det er kontinuerlig tolking. Da kan den minoritetsspråklige selv velge om vedkommende vil følge med på tolkingen eller direkte på partene i saken.
Det vil være lett for vedkommende å støtte seg på tolkingen hvis det er behov for å dobbeltsjekke egen forståelse, eller hvis det kommer temaer som man ikke har gode nok språkferdigheter på. I tillegg vil det være mulig å uttrykke seg på det språket man behersker best.

Rettssikkerhet
Å ha en tolk på vent, kan på et vis gi falsk trygghet av at rettssikkerheten er ivaretatt. Det blir den minoritetsspråklige innbyggeren som blir sittende med ansvaret for å bestemme når det er nødvendig å bruke tolk. Hvis den minoritetsspråklige overvurderer sine språkferdigheter, så vil vedkommende benytte seg av tolkingen sjeldnere enn det de reelt sett behøver. Dette kan ha noe å si for utfallet av saken.
Språkferdigheter er ikke statiske og påvirkes blant annet av stress, og om man kjenner til terminologien som benyttes. I retten eller nemda så har sakene stor betydning for den enkeltes liv, og man kan se for seg at det vil kreve ekstra mye å kommunisere på et språk man ikke behersker svært godt i de tilfellene.
At dommer eller andre aktører i retten eller nemda skjønner hva den minoritetsspråklige innbyggeren uttrykker, er ikke nok til å la være å benytte seg av tolkingen. Den minoritetsspråklige innbyggeren må også kunne forstå og ha anledning til å uttrykke seg på et språk vedkommende behersker så godt at saken kan belyses på best mulig måte. 

Tolkens arbeidsforhold
Det å pålegge å tolke «ved behov» kan samtidig ha betydning for tolkenes arbeidsforhold. Å tolke en hel dag er svært konsentrasjonskrevende, det samme gjelder når en tolk «bare» skal tolke ved behov. Tolken må likevel være «på» hele tiden, fordi det plutselig kan oppstå et uttalt tolkebehov, og det er viktig å få med seg konteksten for å tolke det så nøyaktig som mulig. Dette er en svært slitsom og krevende måte å jobbe på. Tolken kan melde inn saken til tilsynsmyndigheten eller ombudet som fører tilsyn med det enkelte organet.

Dersom myndigheten vurderer at bare enkelte deler av samtalen skal tolkes, så bør man finne andre løsninger for dette, slik at det ivaretar tolkebehovet, samtidig som tolken slipper å begå lovbrudd. I de tilfeller offentlige organer mener det er forsvarlig at bare deler av sak/møte skal tolkes, må den som har ansvar for saken/møtet gi tydelig instruksjoner på hvilke deler som skal bli tolket, og hvilke deler som ikke skal bli tolket ved oppstart av tolkeoppdraget. Da vil plikten og ansvaret for bruk av tolk fremdeles ligge hos det offentlige organet. 

Dagsseminar: «Tolking og Kunstig Intelligens»

Norsk Tolkeforening inviterer til et dagsseminar for tolker med temaet «Tolking og Kunstig Intelligens» den 2. Mars 2024, ved Thon Hotel Arena, Nesgata 1, 2024 i Lillestrøm.

Programmet inneholder foredrag av Dr. Jonathan Downey (Skottland), Dr. Gun-Viol Vik (Finland) , PhD. Per Egil Kummervold (Norge).

Påmeldingsskjema finner du her: Påmeldingsskjema

Seminarets program finner du her: Program

Velmøtt!

Salærsatser for 2024

Salærsats for sakkyndige er 1 265 kroner. Den gjelder krav hvor arbeidet er avsluttet etter 01.07.2024.

For tolker og sakkyndige med stilling i det offentlige gjelder 80 prosent av satsen, som utgjør 1 012 kroner.

Ved avlysning etter § 11 første og andre ledd kan tolk og sakkyndig (med 80 prosent sats) kreve sats 1 265 kroner.

For tid brukt til reise og fravær gjelder 70  prosent av satsen, som utgjør 885,5 kroner per time. Oppnevning/sak før 1.7.22 har 50 % av satsen.

For reiseutgifter og dekning av dette, se denne siden for mer informasjon.

kilde: https://www.domstol.no/no/utbetalingogfaktura/salar/tolk-eller-sakkyndig/

Tolkemonitor LOV 2022

Målet med Tolkemonitor LOV-rapportene, utarbeidet av IMDi, er å se hvordan tolkelovens bestemmelser følges, og hvordan dette endrer seg over tid. I denne rapporten, som er den første av sitt slag, analyseres hvordan fem deler av den nye tolkeloven ble fulgt i året 2022.

Tolkeloven trådde i kraft 1. januar 2022 og denne Tolkemonitor LOV-rapporten er den første. Det ble utarbeidet et tilsvarende rapport for 2021, som fungerer, ifølge IMDi, som en nullpunktsmåling for Tolkemonitor LOV.

Lenke til Tolkemonitor LOV 2022 (PDF)

Faktaark: Offentlige organers behov for tolking 2022 (PDF).

Kilde: IMDi.no

Oppdatering av opplysninger om salær, veileder i salær fra Oslo tingrett og kjennelse fra Gulating Lagmannsrett

Salærsatsen som gjelder fra og med den 01.07.2023 er oppdatert.

Det er lagt til lenke til kjennelsen avsagt av Gulating Lagmannsrett om Salærfastsettelse ved avlysning av oppdrag i retten.

Det er lagt til lenke til Oslo tingrett sin Veileder i salærspørsmål.

Alle disse oppdateringene finner du på siden «For tolker: Plikter og rettigheter» – Tolking hos domstolene.

Tolkens dag 2023

Tolkens dag er OsloMet sin markering av en større internasjonal feiring – FNs internasjonale dag for tolking og oversettelse.

NTF stiller med stand på dette arrangementet, så dere er alle velkommen å ta turen innom.

Oversikt over arrangementet:

Del 1: 12.00 – 14.45 Nytt på feltet

Velkommen v/Christen Krogh rektor for OsloMet – storbyuniversitetet

12.15 Erfaringer med den nyreviderte bacheloren Norsk tegnspråk ved førsteamanuensis  Johan Hjulstad

12.30 Om revidering av Bachelor i tolking i offentlig sektor ved seksjonsleder professor Anne Birgitta Nilsen

12.45 Om utviklingen av autorisasjonsprøve i tegnspråktolking ved seniorrådgiver Marthe Ødegård Olsen 

13.00 Benstrekk

13.30 Presentasjon av NOU 2023:20 Tegnspråk for livet ved førsteamanuensis Kristian Skedsmo

13.45 Nytt fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) ved Maritn Bakken og Hilde Fiva Buzungu 

Del 2: 14.15 – 18.00 Studentoppgaver i fokus 

14. 15 Bidrar Nasjonalt tolkeregister til profesjonalisering av yrket? ved tolk Nikolay Gerov

15.45 Stands, mingling. kaffe mm 

15.45 Korleis tolke metaforar frå talespråk til teiknspråk? ved tolk Ole Marius Øfsthus

16.10 Bare skriv, ikke tenk! Skrivetolking av akademiske forelesninger ved skrivetolk Helge Edland

16.30 Pause og mingling 

17.00 Tolkens stemme og ivaretakelse av denne ved statsautorisert tolk Tanja Christiansen

17.20 Øyenbrynsstillinger i interrogative ytringer på tegnspråk ved tolk Birgitte Ellingsen

17.40 Oppsummering av Tolkens dag 2023 ved professor Arnfinn Muruvik Vonen 

Sted: Pilestredet 46, Oslo

Dato: 25. september 2023, kl. 12.00 – 18.00

I tillegg til NTF’s stand, vil det være stands fra IMDi, Universitetet i Agder, Tolkene i Akademikerne, Norsk Tegnspråk, Tolking i offentlig sektor, Autorisasjonsprøven og Tospråktesten.

Hjertelig velkommen!


Arrangør

  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
  • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

Kontakt: Randi Havnen, førsteamanuensis. + 47 67 23 76 71 | randi.havnen@oslomet.no