Om «tolking ved behov» og «støttetolk» – uttalelse fra IMDi

Tolken bes noen ganger om å la være å tolke alt som sies og bare komme med sin gjengivelse på tolkespråket når den minoritetsspråklige parten gir uttrykk for at det er nødvendig. Tolkebrukere betegner ofte denne typen selektiv tolking som «tolking ved behov» eller «støttetolk.

Vi har bedt IMDi som er den nasjonale fagmyndigheten for tolking i offentlig sektor om en uttalelse.

De skriver følgende:

Tolkens ansvar jf. tolkeforskriften og tolkeloven
Det er tolkens ansvar å gjengi nøyaktig det som blir sagt på det andre språket, uten å endre, holde tilbake eller legge til innhold. Dette slås fast i tolkeforskriften § 4, som sammen med §§ 3 og 5 – 8, regulerer nærmere hva god tolkeskikk innebærer og hvilket krav stilles for å tolke etter god tolkeskikk, jf. tolkeloven § 14.
Dersom tolken unnlater å tolke del av samtalen, vil handlingen utgjøre et klart brudd på plikten til å tolke etter reglene om god tolkeskikk, noe som kan sanksjoneres etter tolkeloven § 19. Det fremkommer av tolkeforskriften § 7 at tolken skal gi beskjed til oppdragsgiver når tolking ikke kan skje på en forsvarlig måte. Dersom tolken oppdager at noe er tolket feil eller er utelatt, og det kan ha betydning for utfallet av saken, er tolkens plikt til å informere fagpersonen og den minoritetsspråklige innbyggeren.

Offentlige organers plikt til å tilrettelegge for forsvarlig tolking
Det er det offentlige som må tilrettelegge for både tolkebehovet og for at tolker slipper å bryte tolkeloven. Det mest optimale er om det er kontinuerlig tolking. Da kan den minoritetsspråklige selv velge om vedkommende vil følge med på tolkingen eller direkte på partene i saken.
Det vil være lett for vedkommende å støtte seg på tolkingen hvis det er behov for å dobbeltsjekke egen forståelse, eller hvis det kommer temaer som man ikke har gode nok språkferdigheter på. I tillegg vil det være mulig å uttrykke seg på det språket man behersker best.

Rettssikkerhet
Å ha en tolk på vent, kan på et vis gi falsk trygghet av at rettssikkerheten er ivaretatt. Det blir den minoritetsspråklige innbyggeren som blir sittende med ansvaret for å bestemme når det er nødvendig å bruke tolk. Hvis den minoritetsspråklige overvurderer sine språkferdigheter, så vil vedkommende benytte seg av tolkingen sjeldnere enn det de reelt sett behøver. Dette kan ha noe å si for utfallet av saken.
Språkferdigheter er ikke statiske og påvirkes blant annet av stress, og om man kjenner til terminologien som benyttes. I retten eller nemda så har sakene stor betydning for den enkeltes liv, og man kan se for seg at det vil kreve ekstra mye å kommunisere på et språk man ikke behersker svært godt i de tilfellene.
At dommer eller andre aktører i retten eller nemda skjønner hva den minoritetsspråklige innbyggeren uttrykker, er ikke nok til å la være å benytte seg av tolkingen. Den minoritetsspråklige innbyggeren må også kunne forstå og ha anledning til å uttrykke seg på et språk vedkommende behersker så godt at saken kan belyses på best mulig måte. 

Tolkens arbeidsforhold
Det å pålegge å tolke «ved behov» kan samtidig ha betydning for tolkenes arbeidsforhold. Å tolke en hel dag er svært konsentrasjonskrevende, det samme gjelder når en tolk «bare» skal tolke ved behov. Tolken må likevel være «på» hele tiden, fordi det plutselig kan oppstå et uttalt tolkebehov, og det er viktig å få med seg konteksten for å tolke det så nøyaktig som mulig. Dette er en svært slitsom og krevende måte å jobbe på. Tolken kan melde inn saken til tilsynsmyndigheten eller ombudet som fører tilsyn med det enkelte organet.

Dersom myndigheten vurderer at bare enkelte deler av samtalen skal tolkes, så bør man finne andre løsninger for dette, slik at det ivaretar tolkebehovet, samtidig som tolken slipper å begå lovbrudd. I de tilfeller offentlige organer mener det er forsvarlig at bare deler av sak/møte skal tolkes, må den som har ansvar for saken/møtet gi tydelig instruksjoner på hvilke deler som skal bli tolket, og hvilke deler som ikke skal bli tolket ved oppstart av tolkeoppdraget. Da vil plikten og ansvaret for bruk av tolk fremdeles ligge hos det offentlige organet. 

Dagsseminar: «Tolking og Kunstig Intelligens»

Norsk Tolkeforening inviterer til et dagsseminar for tolker med temaet «Tolking og Kunstig Intelligens» den 2. Mars 2024, ved Thon Hotel Arena, Nesgata 1, 2024 i Lillestrøm.

Programmet inneholder foredrag av Dr. Jonathan Downey (Skottland), Dr. Gun-Viol Vik (Finland) , PhD. Per Egil Kummervold (Norge).

Påmeldingsskjema finner du her: Påmeldingsskjema

Seminarets program finner du her: Program

Velmøtt!

Salærsatser for 2024

Salærsats for sakkyndige er 1 215 kroner, den gjelder krav hvor arbeidet er avsluttet etter 01.01.2024.

For tolker og sakkyndige med stilling i det offentlige gjelder 80 prosent av satsen, som utgjør 972 kroner.

Ved avlysning etter § 11 første og andre ledd kan tolk og sakkyndig (med 80 prosent sats) kreve sats 1 215 kroner.

For tid brukt til reise og fravær gjelder 70  prosent av satsen, som utgjør 850,5 kroner per time. Oppnevning/sak før 1.7.22 har 50 % av satsen.

For reiseutgifter og dekning av dette, se denne siden for mer informasjon.

Vær oppmerksom på at dersom du har hatt oppdrag som fagkyndig meddommer eller skjønnsmedlem skal utbetaling skje som lønn og vi ber deg sende kravet via Betalmeg eller DFØs app.

kilde: https://www.domstol.no/no/utbetalingogfaktura/salar/tolk-eller-sakkyndig/

Tolkemonitor LOV 2022

Målet med Tolkemonitor LOV-rapportene, utarbeidet av IMDi, er å se hvordan tolkelovens bestemmelser følges, og hvordan dette endrer seg over tid. I denne rapporten, som er den første av sitt slag, analyseres hvordan fem deler av den nye tolkeloven ble fulgt i året 2022.

Tolkeloven trådde i kraft 1. januar 2022 og denne Tolkemonitor LOV-rapporten er den første. Det ble utarbeidet et tilsvarende rapport for 2021, som fungerer, ifølge IMDi, som en nullpunktsmåling for Tolkemonitor LOV.

Lenke til Tolkemonitor LOV 2022 (PDF)

Faktaark: Offentlige organers behov for tolking 2022 (PDF).

Kilde: IMDi.no

Oppdatering av opplysninger om salær, veileder i salær fra Oslo tingrett og kjennelse fra Gulating Lagmannsrett

Salærsatsen som gjelder fra og med den 01.07.2023 er oppdatert.

Det er lagt til lenke til kjennelsen avsagt av Gulating Lagmannsrett om Salærfastsettelse ved avlysning av oppdrag i retten.

Det er lagt til lenke til Oslo tingrett sin Veileder i salærspørsmål.

Alle disse oppdateringene finner du på siden «For tolker: Plikter og rettigheter» – Tolking hos domstolene.

Tolkens dag 2023

Tolkens dag er OsloMet sin markering av en større internasjonal feiring – FNs internasjonale dag for tolking og oversettelse.

NTF stiller med stand på dette arrangementet, så dere er alle velkommen å ta turen innom.

Oversikt over arrangementet:

Del 1: 12.00 – 14.45 Nytt på feltet

Velkommen v/Christen Krogh rektor for OsloMet – storbyuniversitetet

12.15 Erfaringer med den nyreviderte bacheloren Norsk tegnspråk ved førsteamanuensis  Johan Hjulstad

12.30 Om revidering av Bachelor i tolking i offentlig sektor ved seksjonsleder professor Anne Birgitta Nilsen

12.45 Om utviklingen av autorisasjonsprøve i tegnspråktolking ved seniorrådgiver Marthe Ødegård Olsen 

13.00 Benstrekk

13.30 Presentasjon av NOU 2023:20 Tegnspråk for livet ved førsteamanuensis Kristian Skedsmo

13.45 Nytt fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) ved Maritn Bakken og Hilde Fiva Buzungu 

Del 2: 14.15 – 18.00 Studentoppgaver i fokus 

14. 15 Bidrar Nasjonalt tolkeregister til profesjonalisering av yrket? ved tolk Nikolay Gerov

15.45 Stands, mingling. kaffe mm 

15.45 Korleis tolke metaforar frå talespråk til teiknspråk? ved tolk Ole Marius Øfsthus

16.10 Bare skriv, ikke tenk! Skrivetolking av akademiske forelesninger ved skrivetolk Helge Edland

16.30 Pause og mingling 

17.00 Tolkens stemme og ivaretakelse av denne ved statsautorisert tolk Tanja Christiansen

17.20 Øyenbrynsstillinger i interrogative ytringer på tegnspråk ved tolk Birgitte Ellingsen

17.40 Oppsummering av Tolkens dag 2023 ved professor Arnfinn Muruvik Vonen 

Sted: Pilestredet 46, Oslo

Dato: 25. september 2023, kl. 12.00 – 18.00

I tillegg til NTF’s stand, vil det være stands fra IMDi, Universitetet i Agder, Tolkene i Akademikerne, Norsk Tegnspråk, Tolking i offentlig sektor, Autorisasjonsprøven og Tospråktesten.

Hjertelig velkommen!


Arrangør

  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
  • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

Kontakt: Randi Havnen, førsteamanuensis. + 47 67 23 76 71 | randi.havnen@oslomet.no

Tolker i Europaparlamentet streiker!

Tolker streiker på grunn av utstrakt bruk av fjerntolking i Europaparlamentet.

Dårlig lydkvalitet og tekniske problemer har gjort det umulig å fjerntolke representantenes taler under høringene. Disse uforsvarlige arbeidsforholdene går utover helsen og hørslen til tolkene, og de går dermed ut i streik

Europaparlamentet har reagert på kravene til tolkene sine med å leie inn tolker gjennom eksterne selskaper.

Les mer:

EU Parliament interpreters stage strike.

EU interpreters’ anger over work from home rules translates into strike

Tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester – rapportlanseringen

I forrige uke ble rapporten «Tolkers arbeidsforhold og markedet for tolketjenester» lansert hos IMDi. Norsk tolkeforening ble representert ved styreleder Paulina Ślusarczyk, som kommenterte rapporten på vegne av foreninga.

Paulina Ślusarczyk

Rapporten illustrerer mange forhold vi har sagt fra om i flere år. Det mest slående funnet er kanskje det at rundt halvparten av alle tolker helst ikke vil jobbe for private byråer, og det at mange kvalifiserte tolker ikke samarbeider med byråer i det hele tatt.

Rapportforfatterne fant også at mange tolker jobber mindre enn de ønsker og at de ofte opplevde hverdagen sin som stressende og usikker. En av hovedanbefalingene er «(…) at offentlige organer vurderer å etablere egenregi-ordninger for tildeling av tolkeoppdrag direkte til kvalifiserte tolker, fremfor å benytte formidlingsløsninger.» Vi kunne ikke vært mere enige!

Vi håper denne rapporten bidrar til at offentlige etater ser at det beste de kan gjøre for å sikre sine ansatte og brukere tilgang til kvalifisert tolk, er å opprette løsninger for formidling av tolketjenester i egen regi.

Vi takker IMDi for invitasjonen til rapportlanseringa og Proba for grundig arbeid. Rapporten og sammendraget kan leses her.