Forfatter: Norsk tolkeforening

NTF og Høgskulen på Vestlandet inviterer til dagsseminar om psykisk helse i tolkeyrket lørdag 9. november, 11:00-18:00 i Bergen. Seminaret vil bli strømmet for dem som ønsker å delta digitalt.

Vi publiserer nå detaljert program for dagen.

Vel møtt!

NTF og Høgskulen på Vestlandet inviterer til dagsseminar om psykisk helse i tolkeyrket lørdag 9. november, 11:00-18:00 i Bergen. Seminaret vil bli strømmet for dem som ønsker å delta digitalt. Våre tre dyktige foredragsholdere vil dele innsikt og erfaringer om hvordan en best kan håndtere de psykiske utfordringene som kan oppstå i tolkeyrket. I tillegg til å ha utdanning innen psykologi eller psykoterapi, har de også lang erfaring som tolkebrukere, og inngående kjennskap til tolkeyrket.

I anledning FNs internasjonale dag for tolking og oversettelse 30. september ønsker vi, representanter for nordiske tolkeorganisasjoner, komme med en felles uttalelse for å understreke viktigheten av profesjonell tolking i offentlig sektor.

Denne uttalelsen er signert av følgende tolkeforeninger:

Bandalag þýðenda og túlka, BÞOT (Island)
Kieliasiantuntijat – Språkexperter (Finland)
Norsk tolkeforening (Norge)
Oqalutsit Nutserisullu Ilinniagartuut Peqatigiiffiat (Grønland)
Sjukvårdstolkarna (Sverige)
Suomen kääntäjien ja tulkkien liitto SKTL, Finlands översättar- och tolkförbund FÖTF (Finland)
Sveriges Facköversättare och Auktoriserade tolkar (Sverige)
Tolkeforeningen af 1993 (Danmark)
Tolkene i Akademikerforbundet (Norge)
Tolkesamfundet (Danmark)
Translatørforeningen (Danmark)

Som representanter for tolker i de nordiske landene vil vi uttrykke vår bekymring for de utfordringene som angår tolking i offentlig sektor i samtlige av våre land.

Ettersom de nordiske samfunnene er flerspråklige, er myndighetene nødt til å sikre tilgang på tolk for å gjøre offentlige tjenester tilgjengelige for alle innbyggere, for å gi fagpersoner muligheten til å utføre sitt arbeid på en forsvarlig måte, og for å oppfylle sine plikter som sivilsamfunn, i tråd med internasjonale konvensjoner. Profesjonell tolking er nødvendig i en rekke situasjoner, for eksempel:

• I helsevesenet sikrer tolking at helsepersonell kan utrede og behandle pasienten, mens pasienten har innsikt i sin diagnose og forstår hva hen selv skal gjøre.
• I justissektoren gjør tolking det mulig å etterforske saker på grunnlag av riktig informasjon, og det sikrer rettssikkerhet for alle parter.
• I trygdesaker gjør tolking det mulig å forstå alle nyanser i systemet, og å vurdere søkerens situasjon nøye.

Det er viktig å merke seg at personer som snakker et fremmed språk er begrenset til å uttrykke kun det de selv klarer, mens personer som snakker morsmålet sitt, kan uttrykke seg fullt og fritt. Derfor trengs det en tolk som kan overføre den nøyaktige betydningen. I offentlig sektor må informasjon bli overført korrekt, presist og trofast. Tolking bør utføres av kvalifiserte tolker, som ikke bare behersker sine arbeidsspråk, men også ulike tolkemetoder, og som er forpliktet til å følge strenge profesjonsetiske retningslinjer. Av hensyn til disse skal kvalifiserte tolker være upartiske og ikke aktivt ta del i samtalen. På den måten kan alle parter ha tillit til at det de andre har ytret, har blitt overført nøyaktig, og at ingenting er blitt utelatt eller påvirket av tolkens personlige meninger.

Profesjonelle tolker bør aldri erstattes av flerspråklige bekjente eller familiemedlemmer, ettersom disse:

• har en nær relasjon til tolkebrukeren,
• kan mangle kjennskap til fagspråket som trengs i den gitte situasjonen,
• ikke har blitt opplært til å opptre i tråd med profesjonsetikken og prinsippet om upartiskhet. 

Dette kan få uheldige følger for kommunikasjonen og belaster de involverte unødig. Det er spesielt viktig å ikke bruke barn som tolk, ettersom dette bryter med FNs konvensjon om barnets rettigheter og med tolkeloven.

Feil og unøyaktig tolking kan gjøre vesentlig skade på de minoritetsspråklige tolkebrukernes interesser og velferd. I verste fall kan det stå om liv og individets frihet. Dårlig tolking kan også føre til utilbørlige forsinkelser, misforståelser og mistillit til staten og myndighetene. Det kan føre til at prosesser må gjentas og saker gjenopptas, noe som kan føre til merkostnader for det offentlige.

Siden våre land er flerspråklige, vil nærmest hver fagperson i offentlig sektor på et eller annet tidspunkt ha behov for å bruke tolk i sitt arbeid. Vi oppfordrer fagpersoner som benytter seg av tolketjenester til å kreve høy kvalitet og kompetente, kvalifiserte tolker, siden kvaliteten på tjenesten som fagpersonen yter, aldri vil bli bedre enn kvaliteten på tolkingen.

I våre land ser vi at tolkekompetanse ikke blir tilstrekkelig verdsatt. Tolkeutdanning er underfinansiert eller til og med avviklet (noe som er skjedd i Danmark). I noen tilfeller bruker tolkebyråer strategier som likner på sosial dumping for å vinne offentlige anbud, ved å tilby lavere kvalitet og ukvalifiserte tolker. Når store deler av tolkemarkedet blir konkurranseutsatt, er det vesentlig at man rådfører seg med tolkene når det gjelder priser og realitetene i tolkemarkedet. Det er også viktig at anbudsrundene er transparente.

Vi oppfordrer myndighetene i nordiske land til å merke seg verdien av tolkeutdanning og viktigheten av å tilby innbyggerne tolketjenester av høy kvalitet, ved å kreve høyere standard og rettmessig godtgjørelse til kvalifiserte tolker. Vi oppfordrer alle fagpersoner i offentlig sektor til å kreve tilgang på kvalifiserte tolker – tolker som kan tiltros ansvaret å overføre budskapet riktig.

Høgskulen på Vestlandet tar opp nye studenter til emnet Fjerntolking i høstsemesteret 2024.

De prioriterte språkene er

• arabisk
• bulgarsk
• dari
• mandarin
• norsk tegnspråk
• persisk
• polsk
• russisk
• somali
• ukrainsk

Emnet er samlings- og nettbasert.

Opptakskravet er 30 studiepoeng i tolking i offentlig sektor (altså grunnemnet i tolking). Søknadsfristen er 15. april.

Vi oppfordrer tolker som ikke ennå har tatt dette emnet til å søke!

Fjerntolking er en stor del av tolkenes hverdag, og det er vesentlig å ha god kunnskap om hvordan denne tolkeformen kan gjennomføres på best mulig måte.

Mer informasjon om emnet og søknadsprosessen finner du her: Fjerntolking – Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)

Tolken bes noen ganger om å la være å tolke alt som sies og bare komme med sin gjengivelse på tolkespråket når den minoritetsspråklige parten gir uttrykk for at det er nødvendig. Tolkebrukere betegner ofte denne typen selektiv tolking som «tolking ved behov» eller «støttetolk.

Vi har bedt IMDi som er den nasjonale fagmyndigheten for tolking i offentlig sektor om en uttalelse.

De skriver følgende:

Tolkens ansvar jf. tolkeforskriften og tolkeloven
Det er tolkens ansvar å gjengi nøyaktig det som blir sagt på det andre språket, uten å endre, holde tilbake eller legge til innhold. Dette slås fast i tolkeforskriften § 4, som sammen med §§ 3 og 5 – 8, regulerer nærmere hva god tolkeskikk innebærer og hvilket krav stilles for å tolke etter god tolkeskikk, jf. tolkeloven § 14.
Dersom tolken unnlater å tolke del av samtalen, vil handlingen utgjøre et klart brudd på plikten til å tolke etter reglene om god tolkeskikk, noe som kan sanksjoneres etter tolkeloven § 19. Det fremkommer av tolkeforskriften § 7 at tolken skal gi beskjed til oppdragsgiver når tolking ikke kan skje på en forsvarlig måte. Dersom tolken oppdager at noe er tolket feil eller er utelatt, og det kan ha betydning for utfallet av saken, er tolkens plikt til å informere fagpersonen og den minoritetsspråklige innbyggeren.

Offentlige organers plikt til å tilrettelegge for forsvarlig tolking
Det er det offentlige som må tilrettelegge for både tolkebehovet og for at tolker slipper å bryte tolkeloven. Det mest optimale er om det er kontinuerlig tolking. Da kan den minoritetsspråklige selv velge om vedkommende vil følge med på tolkingen eller direkte på partene i saken.
Det vil være lett for vedkommende å støtte seg på tolkingen hvis det er behov for å dobbeltsjekke egen forståelse, eller hvis det kommer temaer som man ikke har gode nok språkferdigheter på. I tillegg vil det være mulig å uttrykke seg på det språket man behersker best.

Rettssikkerhet
Å ha en tolk på vent, kan på et vis gi falsk trygghet av at rettssikkerheten er ivaretatt. Det blir den minoritetsspråklige innbyggeren som blir sittende med ansvaret for å bestemme når det er nødvendig å bruke tolk. Hvis den minoritetsspråklige overvurderer sine språkferdigheter, så vil vedkommende benytte seg av tolkingen sjeldnere enn det de reelt sett behøver. Dette kan ha noe å si for utfallet av saken.
Språkferdigheter er ikke statiske og påvirkes blant annet av stress, og om man kjenner til terminologien som benyttes. I retten eller nemda så har sakene stor betydning for den enkeltes liv, og man kan se for seg at det vil kreve ekstra mye å kommunisere på et språk man ikke behersker svært godt i de tilfellene.
At dommer eller andre aktører i retten eller nemda skjønner hva den minoritetsspråklige innbyggeren uttrykker, er ikke nok til å la være å benytte seg av tolkingen. Den minoritetsspråklige innbyggeren må også kunne forstå og ha anledning til å uttrykke seg på et språk vedkommende behersker så godt at saken kan belyses på best mulig måte. 

Tolkens arbeidsforhold
Det å pålegge å tolke «ved behov» kan samtidig ha betydning for tolkenes arbeidsforhold. Å tolke en hel dag er svært konsentrasjonskrevende, det samme gjelder når en tolk «bare» skal tolke ved behov. Tolken må likevel være «på» hele tiden, fordi det plutselig kan oppstå et uttalt tolkebehov, og det er viktig å få med seg konteksten for å tolke det så nøyaktig som mulig. Dette er en svært slitsom og krevende måte å jobbe på. Tolken kan melde inn saken til tilsynsmyndigheten eller ombudet som fører tilsyn med det enkelte organet.

Dersom myndigheten vurderer at bare enkelte deler av samtalen skal tolkes, så bør man finne andre løsninger for dette, slik at det ivaretar tolkebehovet, samtidig som tolken slipper å begå lovbrudd. I de tilfeller offentlige organer mener det er forsvarlig at bare deler av sak/møte skal tolkes, må den som har ansvar for saken/møtet gi tydelig instruksjoner på hvilke deler som skal bli tolket, og hvilke deler som ikke skal bli tolket ved oppstart av tolkeoppdraget. Da vil plikten og ansvaret for bruk av tolk fremdeles ligge hos det offentlige organet. 

Norsk Tolkeforening inviterer til et dagsseminar for tolker med temaet «Tolking og Kunstig Intelligens» den 2. Mars 2024, ved Thon Hotel Arena, Nesgata 1, 2024 i Lillestrøm.

Programmet inneholder foredrag av Dr. Jonathan Downey (Skottland), Dr. Gun-Viol Vik (Finland) , PhD. Per Egil Kummervold (Norge).

Påmeldingsskjema finner du her: Påmeldingsskjema

Seminarets program finner du her: Program

Velmøtt!

Salærsats for sakkyndige er 1 265 kroner. Den gjelder krav hvor arbeidet er avsluttet etter 01.07.2024.

For tolker og sakkyndige med stilling i det offentlige gjelder 80 prosent av satsen, som utgjør 1 012 kroner.

Ved avlysning etter § 11 første og andre ledd kan tolk og sakkyndig (med 80 prosent sats) kreve sats 1 265 kroner.

For tid brukt til reise og fravær gjelder 70  prosent av satsen, som utgjør 885,5 kroner per time. Oppnevning/sak før 1.7.22 har 50 % av satsen.

For reiseutgifter og dekning av dette, se denne siden for mer informasjon.

kilde: https://www.domstol.no/no/utbetalingogfaktura/salar/tolk-eller-sakkyndig/

Salærsatsen som gjelder fra og med den 01.07.2023 er oppdatert.

Det er lagt til lenke til kjennelsen avsagt av Gulating Lagmannsrett om Salærfastsettelse ved avlysning av oppdrag i retten.

Det er lagt til lenke til Oslo tingrett sin Veileder i salærspørsmål.

Alle disse oppdateringene finner du på siden «For tolker: Plikter og rettigheter» – Tolking hos domstolene.