Norsk Tolkeforening (NTF) og Høgskulen på Vestlandet (HVL) arrangerte et vellykket dagsseminar om psykisk helse i tolkeyrket, som samlet over 100 deltakere. Av disse deltok omtrent 70 personer digitalt, mens 35 var til stede i Bergen. Takket være Tolkene i Akademikerforbundet (TiA) kunne flere tolker se på strømmingen samlet i felles lokale, både i Oslo, Trondheim og Stavanger.
Seminaret bød på et variert program med dyktige foredragsholdere som delte verdifulle innsikter og erfaringer om hvordan man best kan håndtere de psykiske utfordringene som kan oppstå i tolkeyrket. Foredragsholderne, som har bakgrunn innen psykologi og psykoterapi, har også betydelig erfaring som tolkebrukere, noe som ga deltakerne en unik forståelse av temaet.
Deltakerne fikk verdifulle verktøy og strategier for å styrke sin mentale helse og trivsel i en krevende arbeidshverdag.
Arrangementet ble godt mottatt, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. NTF ser frem til å fortsette arbeidet med å fremme psykisk helse blant tolker og styrke fellesskapet i bransjen.
Vi takker alle som deltok og bidro til et inspirerende seminar!
Her er noen hovedpunkter fra seminaret, sammenfattet av Nataliya Pavlyuk:
Følelsesmessig tilstedeværelse uten å bli utbrent
Som tolker står vi i krevende samtaler som kan treffe oss dypt, men også gi oss dype innsikter. Mange av oss har kanskje opplevd at det å være fullstendig nøytral og distansert kan gjøre oss mer utsatt for utbrenthet. Seminaret viste at det å våge å la seg røre faktisk kan være helsefremmende – men bare hvis vi finner balansen mellom tilstedeværelse og avstand. Eksempler fra hverdagen som kom frem, var de små tingene som kan vekke følelser, som en samtale med en pasient som får dårlige nyheter, eller en samtale om traumatiske hendelser med en flyktning. Her ble det understreket hvor viktig det er å kjenne egne grenser og gi rom for følelser, uten å bli overveldet.
Sekundærvitalisering: å få energi av de gode møtene
Selv om vi som tolker ofte hører om vanskelige livssituasjoner, kan vi også oppleve noe vi kaller «sekundærvitalisering» – en opplevelse av å bli vitalisert og inspirert gjennom positive møter og meningsfulle oppdrag. Eksempler på dette var tolker som har tolket i situasjoner der klienter fikk gode nyheter, som en innvilgelse av oppholdstillatelse eller en vellykket medisinsk behandling. Dette skaper en følelse av glede, og mange delte hvordan slike oppdrag gir energi og bekrefter at arbeidet vi gjør, virkelig betyr noe.
Håndtering av overbelastning og sekundærtraumer
Samtidig kan tolkeyrket være belastende, spesielt når vi tolker for mennesker i krise eller med traumatiske historier. Mange opplever symptomer som uro, søvnproblemer og irritabilitet. For å forebygge sekundærtraumatisering og overbelastning ble det foreslått flere strategier for selvomsorg. Rytmiske aktiviteter, som å gå turer, danse eller drive med repetitiv trening, kan bidra til å berolige sinnet og styrke nervesystemet. En annen nyttig teknikk er å lage små ritualer før og etter oppdrag – som å ta på eller ta av et ID-kort eller skifte klær etter et krevende oppdrag – for å markere en overgang og skape avstand til inntrykkene.
Sosiale nettverk og kollegastøtte
Som tolker kan det å dele erfaringer og utfordringer med kolleger være en avgjørende støttestrategi. Gjennom seminarer som dette blir vi minnet om hvor viktig det er å ha noen å snakke med som forstår de unike sidene ved tolkeyrket. Mange tolker jobber alene og uten kolleger til daglig, så det å bygge nettverk og delta i faglige fora kan gi både støtte og nye perspektiver på arbeidshverdagen.
Tolkens rolle: meningsfull, utfordrende og uerstattelig
Tolkeyrket er fylt med meningsfulle øyeblikk. Vi er med på livsendrende beslutninger og gir mennesker en stemme når de trenger det mest. Likevel er vår oppgave krevende, og det kan være utfordrende å skifte mellom jobbens dyptgående samtaler og hverdagslige situasjoner. Dette gir oss samtidig en unik innsikt i andre menneskers livssituasjoner og en dypere forståelse av menneskers erfaringer på tvers av språk og kulturer.
Avsluttende refleksjon
Seminaret ga oss en påminnelse om at tolkeyrket krever både emosjonell tilstedeværelse og mental robusthet. Ved å bygge opp strategier som fremmer sekundærvitalisering og være bevisst på egne behov, kan vi ivareta både vår egen psykiske helse og kvaliteten i arbeidet vi gjør. Tolkens bidrag strekker seg langt utover språklige grenser – vi skaper forståelse, åpner dører og bidrar til at mennesker kan møtes på tvers av kulturer og bakgrunner. Uten oss tolker ville mange felt, fra helse og jus til utdanning og sosialt arbeid, mistet en viktig støtte. Tolker er avgjørende for at andre fagfelt kan fungere på sitt beste!
