En felles kampanje utarbeidet av tolkeorganisasjoner i alle de nordiske landene har som mål å synliggjøre at tolking er et fag og en profesjon.
En tolk gjør det mulig for mennesker å kommunisere selv når man ikke har felles språk. Det er ofte behov for tolk i situasjoner der det kan stå om liv, helse, rettsikkerhet, omsorg for barn, økonomi og mer.
Likevel blir tolking ofte en oppgave som får laveste prioritet og som blir løst av familiemedlemmer eller ukvalifiserte personer.
I sin felles kampanje trekker de nordiske tolkeorganisasjonene paralleller til andre profesjoner og spør: Hvorfor er det viktig at den som opererer deg er lege, men den som tolker informasjon om risiko ofte er ukvalifisert? Hvorfor tar så mange til takke med at et barn tolker for foreldrene, selv om det betyr fravær på skolen? Hvorfor blir en dommer sett på en profesjonsutøver, men tolking anses som noe man gjør som en bijobb, og ikke et fullverdig yrke?
Norsk tolkeforening mener, i likhet med dine søsterorganiasjoner i landre land, at synet på tolking som en arbeidsoppgave og profesjon må endres. Tolking skal utføres av personer som er kvalifiserte. Det skal ikke være noe man ordner hvis man har tid – det skal være en integrert del av offentlige tjenester, der staten står ansvarlig for korrekt kommunikasjon.
Tolkeloven sier at det offentlige skal bruke tolk når det er nødvendig, og det er ikke tillatt å bruke pårørende eller andre personer som tolk.
Informasjon om kvalifiserte tolker finnes i dag tilgjendelig ii Nasjonalt tolkeregister (tolkeregisteret.no). Der er tolkene delt opp i fem kvalifiseringskategorier, fra A til E. De best kvalifiserte tolkene har både bachelorgrad i tolking og statsautorisasjon. En skulle tro at det å komme i kontakt med en kvalifisert tolk er enkelt nok. Likevel ser vi at det ikke alltid blir gjort.
Et annet problem på tolkefeltet at man oftere og oftere ser at KI eller maskinoversettelse blir prøvd ut til tolking. Ucinska mener det kan være kilde til farlige misforståelser. Men uten å kunne begge språkene på et høyt nivå er det umulig å avdekke om noe i innholdet har blitt feil. Kvalitetssikringen av resultatet er dermed ikke god nok, og også denne problemstilingen løftes i informasjonskampanjen.
Det er elleve organisasjonen som står bak kampanjen, som ble publisert samtidig i alle landene.
Norsk tolkeforening er veldig glade for at så mange organisasjoner fra Danmark, Sverige, Finland, Island og Grønland har sluttet seg til kampanjen. Vi ser at utfordringene vi ser er ganske like på tvers av de ulike landene. Å løfte problemstillingene knyttet til ukritisk bruk av teknologi eller tredjepersoner i samarbeid med andre, mener vi er et nyttig tiltak for folkeopplysning.
