Om tolking i offentlig sektor

Tolking gjør fagpersoner og offentlige tjenestemenn i stand til å informere, veilede og høre partene på tross av språkbarrierer. Fagpersoners og tjenestemenns plikt til å informere, veilede og høre sine tjenestemottakere er nedfelt i norske lover som forvaltningsloven, menneskerettighetsloven, domstolloven, pasientrettighetsloven, helsepersonelloven mv. samt i internasjonale konvensjoner Norge har undertegnet, f. eks. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Nordisk språkkonvensjon.

Tolking av god kvalitet er derfor med på å trygge rettssikkerheten og gi mulighet til lik behandling.

 

Det er nødvendig at det offentlige bruker kvalifisert tolk når språkbarrierer gjør kommunikasjonen vanskelig. Det er fagpersonen eller den offentlige tjenestemannen som er ansvarlig for at kommunikasjonen er tilfredsstillende, og at saken blir tilstrekkelig opplyst. Fagpersonen skal oppfylle informasjonsplikten og gi alle mulighet til lik behandling.

 

At dårlig kommunikasjon kan true rettssikkerheten virker opplagt i et asylintervju eller en rettssak. Rettssikkerheten kan også trues i forbindelse med opphold på sykehus, i saksbehandlingen ved et sosialkontor eller trygdekontor. Jfr. forvaltningsloven § 11 om alminnelig veiledningsplikt, herunder rettssikkerhet og lik behandling, samt § 17 om at saken skal være godt opplyst før det fattes enkeltvedtak.