Tolk/oversetter

Her finner du en redegjørelse om hva forskjellen er mellom de følgende yrkene: tolk, statsautorisert tolk, oversetter, fagoversetter og statsautorisert translatør.

En tolk gjengir muntlig og på et annet språk, en persons ytring for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort. Tolken må ha spesifikke ferdigheter og kunnskaper for å mestre denne krevende oppgaven.

Svært godt nivå på språkene det tolkes mellom er grunnmuren i yrket, men det kreves også enkelte andre egenskaper, ikke minst for å mestre det tidspress tolkens hukommelse arbeider under. God konsentrasjonsevne, høy stresstoleranse og utholdenhet er viktig for en tolk. Tolken er i tillegg avhengig av god hørsel. Også tolkens diksjon og stemmebruk er viktig.

Siden tolkens arbeid er svært konsentrasjonskrevende, er det videre en forutsetning at tolkens arbeidsforhold er tilrettelagt slik at han/hun kan ivareta sin oppgave på en forsvarlig måte. For fullgod tolking, trenger tolken dessuten å få tilstrekkelige forhåndskunnskaper om konteksten.

Yrkesbetegnelsen «tolk» betegner etter NTFs syn personer som har tatt tolkeutdanning og arbeider som tolker. Dessverre fins det personer som ikke har noen tolkefaglige kvalifikasjoner som også kaller seg tolker. Nettopp derfor anbefaler NTF at tolkebrukere sjekker med Nasjonalt tolkeregister at tolken som kontaktes har de språklige og tolkefaglige kvalifikasjoner som tolkeoppdrag krever.

Tolker som har oppfylt vilkårene fastsatt i Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og bestått en krevende skriftlig og muntlig autorisasjonsprøve i tolking (tolkeprøven), får bevilling som statsautorisert tolk. Statsautorisert tolk er en beskyttet tittel. Denne autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordningen for tolker i Norge. Bare personer som har fått tolkebevilling fra departementet har lov til å kalle seg statsautorisert tolk. Vil du vite mer om dette, finner du alle opplysninger her:

www.hioa.no/Studier/LU/Autorisasjonsproeve-i-tolking/informasjonshefte-for-kandidater-til-autorisasjonsproeven-i-tolking

Gjennom autorisasjonsordningen kan tolker få dokumentert at de innehar tilstrekkelig grunnkompetanse. Hensikten med ordningen er å gi tolkebrukere en garanti for at de får gode tolketjenester på alle områder. Denne kvalitetssikringen er nødvendig også for å sikre den enkeltes rettssikkerhet.

Autorisasjonen som tolk gjelder imidlertid kun for tolking (muntlig gjengivelse av utsagn), og den kan derfor ikke brukes som dokumentasjon for kompetanse i skriftlig oversettelse. Hovedforskjellen mellom en tolk og en oversetter/translatør, er at tolken oversetter muntlig, dvs. tolker, mens en oversetter/translatør oversetter skriftlig.

Oversettere jobber med alle slags tekster, men de fleste profesjonelle oversettere velger å spesialisere seg. Noen oversettere spesialiserer seg på å oversette skjønnlitteratur, andre fagtekster. Sistnevnte kalles fagoversettere. Verken oversetter eller fagoversetter er beskyttede titler. For mer informasjon om studiet Oversetting og interkulturell kommunikasjon, besøk www.uia.no.

Statsautoriserte translatører er oversettere som har bestått den krevende Translatøreksamen ved Norges Handelshøyskole (NHH). Det stilles meget strenge krav til translatørene, som fullgodt må beherske allmenn, økonomisk-administrativ, teknisk og juridisk terminologi.

Statsautorisert translatør er en beskyttet tittel. I Norge er kun statsautoriserte translatører bemyndiget til å bekrefte riktigheten av en oversettelse med eget, beskyttet stempel. Oversettelsesbyråer er ikke bemyndiget til å gjøre dette, og slike firmastempler er ikke gyldige.

Bruk av statsautorisert translatør gir trygghet for integritet og faglig kvalitet for oversettelser for næringsliv, offentlige myndigheter og privatpersoner. Mer informasjon finnes på www.translatorportalen.com.